Med Verdensdagen for psykisk helse denne måneden, er det en betimelig påminnelse om viktigheten av å prioritere din mentale helse når du går gjennom infertilitet.
“Beklager, men embryobeholderen du sendte fra Australia er tom.” Ord som fortsatt hjemsøker meg i dag. Vi var i Canada for vår første surrogatioverføring i svangerskapet da vår fertilitetslege ga nyheten. En time tidligere var vi fulle av håp. En time senere levde vi et mareritt. Det er en håndfull dager i livet ditt du skulle ønske aldri hadde skjedd. Dette var en av dem.
Da vi kom tilbake til Australia, ble min mentale helse dårligere. Jeg var deprimert og fikk ikke sove. Jeg hadde også overbevist meg selv om at det som skjedde var universets måte å si at vi ikke var ment å være foreldre. Fordi transport av embryoer er standard praksis. Folk transporterer embryoer, egg, sædceller hele tiden, enten de bytter klinikk eller gjør surrogati. Det som skjedde var ekstremt sjeldent. Og vi hadde reist til Canada etter år med mislykkede IVF-overføringer og svangerskapstap, på grunn av min tynne endometriumslimhinne. Så jeg kjørte allerede på tom. Da jeg kom hjem, innså jeg hvor avgjørende mental helse er. Jeg er ikke sikker på at vi hadde fortsatt med fertilitetsreisen vår hvis vi ikke hadde begynt å prioritere den.
Infertilitet er utrolig smertefullt. Det er alt oppslukende. Det tar en betydelig belastning på din mentale helse. Og det føles ofte som en fulltidsjobb. Det tok oss seks år å få sønnen vår Spencer, født gjennom svangerskapssurrogati i Utah, USA. Men det var først etter Canada at min følelsesmessige og mentale helse ble en prioritet. Her er det som hjalp meg under reisen:
- Si nei. Babyshower, kjønnsavslørende fester, første bursdager … Disse hendelsene kan være tortur. For meg betydde babyshower alltid én ting: å være omgitt av begeistrede hvin og endeløse påminnelser om den ene tingen jeg ikke hadde og ønsket meg desperat. Den ene tingen jeg kjempet så hardt for. Med mine veldig gode venner dro jeg ofte. Men utenom de nære vennene gjorde jeg det ikke. Hvis du ikke er nær personen, tviler jeg på at de vil savne deg. De vil ha mange andre mennesker der å feire med dem. Og hvis du er nær dem, som en god venn, bør de forstå.
- Farvel Facebook. Etter vårt andre svangerskapstap deaktiverte jeg kontoen min. Nyhetsstrømmen min på Facebook ble dominert med kunngjøringer om graviditet og babybilder. Jeg ville brukt for mye tid på å bla gjennom sosiale medier, følt meg forferdelig. Å begrense mine sosiale medier var befriende.
- Talsmann for deg selv. Vi har alle hørt det før, “Du må bare slappe av.” Det forundrer meg fortsatt at folk, uten medisinsk ekspertise, fortsetter å tilby uoppfordret råd. Kommentarer som disse er latterlige og sårende. Det tok meg en stund til å begynne med, men hver gang noen ga meg “råd” ville jeg påpeke fakta: Infertilitet er en reproduktiv sykdom, en medisinsk tilstand som påvirker millioner over hele verden. Og hvis jeg følte meg ekstra dristig: «Jeg er ikke sikker på hvor avslappede kvinner i krigsherjede land er. Disse kvinnene blir gravide hver dag» eller «Å slappe av er ikke en medisinsk kur. Tenk deg å fortelle noen som har kreft å “bare slappe av” og de ville bli helbredet. Det ville vært sårende og fornærmende. Infertilitet burde ikke være annerledes.»
- Terapi. Jeg fant terapi svært nyttig. Terapeuten min brukte en blanding av kognitiv atferdsterapi og hypnose. Gitt innvirkningen infertilitet kan ha på forhold, vet jeg også om mange mennesker som har funnet parterapi en livredder.
- Selvpleie. Gjør noen ting bare for deg, ting du elsker å gjøre. Hvis jeg noen gang trenger et selvpleie-kick, går jeg en lang tur, overstader et reality-TV-program, leser en god bok eller tar en massasje.
Og til slutt, det er greit å ikke ha det bra. Jeg tror det er viktig å erkjenne at infertilitet er utrolig smertefullt. Du vil føle så mange følelser som sinne, frustrasjon, sjalu, tristhet og skyldfølelse … og det er ok. Det er menneskelig å føle det slik. Vær snill mot deg selv.
Om Kirsten
Kirsten McLennan er vår IVF-babble surrogati-ambassadør. Hun er en IVF- og surrogati-mamma, en forfatter og en sterk talsmann for bevissthet om infertilitet. Kirsten ga ut sin debutbok ‘This is Infertility’ gjennom C&R Press i november 2022. Kirsten bor i Melbourne, Australia sammen med ektemannen Ryan og deres sønn Spencer. Du kan følge Kirsten på Instagram @straight.up.infertility.
