Økende ’embryoadopsjon’ hjelper voksende familier
Med for tidlig eggstokksvikt deltok Angela Pease og mannen hennes, Ricky – desperat etter en familie – på et møte om innenlandsadopsjon. Angelas tilstand betydde at hun var i stand til å bære, men ikke i stand til å bli gravid.
Det var på dette møtet, i mars 2014, at paret fra Oak Creek for første gang hørte om “embryoadopsjon”.
A Journal Sentinel Artikkelen forteller om Peases reise til å bli en familie, på en måte som blir «stadig mer populær», men som ennå ikke er allment kjent – «Embryoadopsjon», også kjent som «Snøfnuggadopsjon».
Med en alt for kjent historie om deres del av hjertesorg, var det 13. august 2015 at paret endelig kunngjorde at de var gravide, og det var på “deres første ultralyd at [de] så “to små hjerteslag flagre på skjermen” og fikk vite at de fikk tvillinger.»
Journal Sentinel sier: «Trettiseks uker senere ble Caleb og Isaac Pease den 463. og 464. Snowflake-babyen født gjennom embryoadopsjon.»
Så, hva er “embryoadopsjon”?
Det er en måte å hjelpe infertile par til å bli foreldre.
Overskudd av embryoer som blir liggende i lagring etter vellykkede runder med in vitro-befruktning – når familier er komplette og ikke lenger trenger dem eller når par eller enkeltpersoner slutter å prøve – kan doneres for å hjelpe de som fortsatt står overfor fertilitetsproblemer og ønsker en familie.
Det er anslått at det for tiden er mer enn 600,000 XNUMX frosne embryoer lagret i USA. Dilemmaet om hva de skal gjøre med dem kan være en hel kilde til følelsesmessig uro alene, vanligvis ikke tidligere vurdert.
De med drømmer om å bli foreldre har en tendens til å fokusere mer på å ha familien sin; de er ikke alltid forberedt på den vanskelige avgjørelsen om hva de skal gjøre med eventuelle gjenværende embryoer og virkningen det kan ha på dem.
Vanskeligheter kan oppstå ved hvordan embryoene blir sett på av de ansvarlige for dem
Betrakter de dem som levende vesener? I så fall blir det klart hvorfor saken kan være så plagsom for noen. Meninger om dette kan dannes av en persons tro – religiøs eller annen – med moralske, emosjonelle, noen ganger praktiske faktorer som spiller inn.
Det er noen få alternativer. De kan kastes, doneres til forskning eller kan brukes til anonym donasjon.
Artikkelen sier: «På slutten av 1990-tallet begynte Nightlight Christian Adoptions å legge til rette for adopsjoner av donerte, frosne embryoer for det den kalte «snøfnugg»-babyer. Navnet kommer fra ideen om at, akkurat som et snøfnugg, er embryoene “frosne, unike og en gave fra himmelen.”
Siden dette er en måte for par, eller enkeltpersoner, som sliter med fruktbarhet, endelig å få sjansen til en egen familie, er det virkelig et bemerkelsesverdig alternativ.
Familier som ‘adopterer’ embryoer “må ta hele søskensettet,” sier Journal Sentinel. De oppgir ønsket antall, etnisitet og deres foretrukne kontaktnivå med donorfamilien.
Angela og Ricky likte ideen om at de kunne ha mer kontroll. De valgte å bruke programmet Nightlight som i skrivende stund koster 8,000 dollar; avgiften inkluderer “matching, hjemmestudie, juridisk”, “screening av donorfamilien for smittsomme sykdommer” og “embryotransporttjenester”.
Det er imidlertid noen kontroverser om ordet “adopsjon”. Grunnen til dette er at embryoer “ikke er lovlig anerkjent som barn, så det er ikke mulig å adoptere dem i tradisjonell forstand,” sa Alta Charo, professor i jus og bioetikk ved University of Wisconsin-Madison. “Hvis det gjorde det, ville familielov gjelde, og det gjør det ikke.”
Juridisk sett er de bestemt som lik eiendom
For Peases vil de første fem årene bety at kun bilder og bokstaver kan utveksles mellom dem og den genetiske familien. Fra da av vil parene bli enige seg imellom om hva de anser som et passende kontaktnivå.
Paret ga uttrykk for hvor velsignet de føler seg.
“Alt jeg kan si til kritikerne er dette, jeg vet ikke hvordan, selv om disse guttene var våre genetiske barn, kunne vi elske dem lenger,”
